Israel sendte propaganda-instrukser til politiet

I etterkant av terrorangrepet brukte Norske myndigheter PR/lobby-byråer mht. hva de skulle si og gjøre. To av dem har link til Israel, mens det siste har sitt hovedkontor i USA. «Norsk politi bruker SAFE-COMMS terror krisekommunikasjonsmanual i etterkant av de dødelige Oslo-angrepene», heter det på hjemmesidene deres.

SAFE-COMMS. Etter terrorangrepet 22. juli, tok den israelske ledelsen i det EU-finansierte forskningsprosjektet SAFE-COMMS kontakt, og sendte over sine PR-råd til norsk politi.

“Norsk politi bruker SAFE-COMMS terror krisekommunikasjonsmanual i etterkant av de dødelige Oslo-angrepene”,

..heter det på hjemmesidene. Også flere propagandabyråer ble benyttet. Evalueringsutvalget til politidirektør Øystein Mæland leide inn propaganda-hjelp fra Corporate Communications, selskapet til tidligere NRK-direktør Tom Berntsen. Corporate Communication er også det samme propagandaselskap som den israelske ambassaden har benyttet.

Man kan jo selvsagt undre seg over at arbeiderpartiet velger et propagandaselskap som har en klient (Israelske ambassade) som aktivt jobber for Israelske interesser, mens arbeiderpartiet på sin side jobber for en Palestinsk stat. Hvorfor er det relevant?

Fordi vi vet at Anders Behring Breivik så på den Israel som sine allierte mot arbeiderpartiet, og han deler samme syn på Palestina som Israel. At arbeiderpartiet velger samme propagandaselskap som den Israelske ambassaden i dette tilfelle må karaktiseres som noe underlig og selvmotsigende.

I tillegg har politisjefene på forhånd fått medietrening av Geelmuyden.Kiese. som er en del av en internasjonal pr/lobby alianse med sitt hovedkontor i USA under navnet Ketchum inc. Ketchum har kontrakter verdt over $ 100 millioner for USAs føderale regjering. Disse inkluderer bla. å jobbe for Department of Education,  Internal Revenue Service, og den amerikanske hæren, for  “å koble Hæren med det amerikanske folk”. Som innebærer å manipulere folk som i utgangspunktet ikke støtter angrep på muslimske land til å støtte det.

Utdanningsdepartemanget har blitt kritisert for å bryte Federal Law ved å betale kommentatorer til å publisere artikler og opptre på talkshows fremme dagsorden for Bush-administrasjonen som bla. innebærer korstog mot islam og ukritisk Israelstøtte.

Bruken av skattebetalernes penger til dette formålet er i strid med amerikansk lov og har vært gjenstand for flere av Kongressens undersøkelser som nådde sitt høydepunkt under 2004 valget kampen. Noen offentlige rapporter har frikjent Ketchum og andre sterkt kritiserte handlingene til avdelingen og Ketchum. Videre ble Ketchum sterkt kritisert av Propaganda-bransjen for sin udugelig håndtering av denne krisen.

Propaganda manualen

Manualen fra SAFE-COMMS som er datert Mars 2011 (rundt den tiden det Norske engasjemanget for en Palestinsk stat og annerkjennelse av Palestin i FN var høyest), gir et unikt innblikk i hvordan offentlige myndigheter tenker rundt bruk av propaganda etter terror. Målet for myndighetene, «er å demonstrere styrke og sikkerhet og bygge opp tilliten i befolkningen», «ved hjelp av målrettede kommunikasjonsstrategier». Propagandamanifestet påpeker at politiet må utnytte at journalistene er redde for å kritisere myndigheter og politikere etter et terrorangrep.

Medienes oppgave er ikke å frembringe alle faktaopplysningene, men en plausibel enkel følelsesladd historie.

Her er progadandarådene:

  • Målet for kommunikasjonen må være å forhindre kontroversiell debatt i etterkant av terroren”.
  • Seriøse medier har en kritisk interessekonflikt, fanget mellom deres ansvar for å gjøre objektiv undersøkende journalistikk på den ene siden, og interessen til staten og offentlige institusjoner for å minimere den offentlige påvirkningen av terrorangrepet”.
  • “En strategisk og intelligent behandling av denne interessekonflikten er essensiell side ved et hvert forebyggende program i anti-terrorist kommunikasjon”, heter de i manualen. Samtidig advares det mot forløpende å gi informasjon.
  • Faktaspørsmål skal i liten grad besvares, utover i pressemeldinger eller på pressekonferanser.
  • Vri negativ info til noe positivt: “Bedre å si at glasset er halvfullt enn at glasset er halvtomt”.
  • Opinionen forventer ofte at det erfares en viss lærdom fra slike terrorangrep”.
  • Offentlige uttalelser bør “konsentrere seg om å annonsere forbedringer, erfaringer og innføring av nye tiltak”.
  • Det anbefales å slutte informasjonsprosessen på et gitt punkt. Etter å ha gitt tilgjengelig informasjon på offisielle pressekonferanser og ha svart på journalistenes spørsmål, bør ytterligere meddelser bare skje i ekstraordinære tilfeller.
  • Fra det tidspunktet bør pressemeldinger være den vanlige kommunikasjonskanalen”. I stedet anbefales fortrolige bakgrunnssamtaler med journalister for “å øke deres bevissthet”.
  • Ikke la mediene få tilgang til øyenvitnene, enten det er polititjenestemenn, brannmenn eller hjelpearbeidere. “Det er avgjørende betydning at all informasjon blir gitt gjennom en kanal, og at en hver person vet hvem som skal gi informasjon ut.

Les hele SAFE-COMMS manual her: SAFE COMMS nY.pdf

Prosjektledelsen til SAFE COMMS holder til ved Bar Ilan universitetet i Israel, og ledes av dr. Shlomo Shpiro. Han er ekspert på etterretningstjenester og hvordan man manipulerer medier. Han har blant annet skrevet sympatiserende bok om den israelske terrororganisasjonen Mossad og “den legendariske Mossad-sjefen”, som Aftenposten formulerer det. Shpiro har studert i Oslo. Man kan jo selvsagt spørre seg hva et slikt tvilsomt byrå har av interesse ved å oppfordre norske myndigheter til å legge lokk på saken og hvorfor.

Manualen kan derfor sees i lys av at det var kun uavhengige medier og enkeltpersoner/bloggere har diskutert Breiviks sionistiske ideologi, som da var totalt fraværende i rettsaken, selv om hele manifestet bar preg av et manisk forhold til Israel.

Kilder:

Advertisements