Ola Tunnander om 22/7 og Israel

Inspiratorer, interessenter, innvielsesmestre og investorer i Breiviks verden

Norske forskere spekulerte i Dagserevyen den 22. juli 2011 om et islamistisk angrep, men det viste seg snart at den ansvarlige, Anders Behring Breivik, hadde blitt inspirert av et helt annet politisk miljø. Denne artikkelen ser nærmere på gjerningsmannens inspiratorer og på hvilke aktører som kan ha hatt interesse av å bruke ham. Her framheves ikke minst voldelige nettverk og finansielle bånd som Breiviks manifest og andre vitnesbyrd peker mot.

English Abstract

Inspiration, interests, initiation and investments in Breivik’s world The terrorist attacks in Norway on 22 July 2011 were first described as an al-Qaeda operation. When Anders Behring Breivik was arrested and we were able to look at his video and read his manifesto, it became clear that he was inspired by Jewish-Christian anti-jihadist writers, the very individuals that had pointed to al-Qaeda in the first place. Some critics argued that Breivik had been used by Israeli forces with an interest in changing Norway’s policy towards Palestine, as if Breivik had copied the Israeli bombing of the British headquarters in Jerusalem in 1946, on the very anniversary of that attack. However, inspiration and interests are not enough. One also has to look at Breivik’s contacts that supposedly financed him and initiated him into his crusading «Knights Templar» order. Breivik himself points to Serbian crusaders, while others points to an East-European military mafia. The two converge, however, into one network that is surprisingly close to Saudi and Chechen intelligence and to the very Islamists that Breivik detests, as though Breivik’s Knights Templar were the mirror image of al-Qaeda.

Inspiratorene

Den 22. juli klokken 15:26 sprengtes en bombe i regjeringskvartalet i Oslo. Flere av departementene ble alvorlig skadd, også statsministerens kontor. To timer seinere kom rapporter om en mann som hadde skutt mot personer på AUFs sommerleir på Utøya. TV-kanalen Fox News fortalte at en al-Qaida-gruppe, Ansar al-Jihad al-Alami, hadde tatt på seg ansvaret for angrepet i Oslo. USAs tidligere viseutenriksminister og FN-ambassadør John Bolton sa til Fox News (22. juli):

«It sure looks like Islamic terrorism».

«Angrepets omfang tyder også på al-Qaida», mente terroreksperten Magnus Ranstorp (NRK, 2011). Wall Street Journal, New York Times, BBC, Reuters, CBS News og CNN snakket alle om et angrep fra al-Qaida. Etter at det ble klart at den skyldige var en nordmann, Anders Behring Breivik, og at han hadde sendt ut et 1500-siders manifest (Breivik, 2011), ble tolkningen forandret.

Manifestet var til dels velskrevet og syntes å vise at han fremst var påvirket av vestlige «anti jihadister» som Bat Ye’or, som har skrevet om Europa som «Eurabia», Peder Jensen, som har skrevet under pseudonymet «Fjordman» for Gates of Vienna, Daniel Pipes fra Middle East Quarterly, som var rådgiver til presidentkandidaten Rudy Giuliani, Robert Spencer fra Jihad-Watch og bloggen Atlas Shrugs med Pamela Geller (Breivik, 2011). Spencer og Geller skrev nylig en bok med forord av John Bolton: The Post-American Presidency: The Obama Administration’s War on America (2010). Bolton sier selv at han er en mulig republikansk presidentkandidat. De tilhører alle hva vi i Norge ville kalle en «israelsk-amerikansk høyreekstremisme».

Pamela Geller skrev den 22. juli før Breivik var blitt pågrepet: «Islamistiske nettsider jublet over angrepet». En kommentator sier:

«In Norway it’s more important to boycott Israeli products than protect the population from Muslim extremists».

En annen kommentar sier:

«Islam is an invading army, nothing else.»

En tredje sier:

«So, -Jihad comes to Norway. No surprise really» (Atlas Shrugs).

Etter at Breivik var blitt pågrepet har nevnte anti-jihadister tatt avstand fra ham, men for flere av dem var dette ikke nok. Geller skrev på sin blogg Atlas Shrugs den 31. juli at også det som skjedde på Utøya forut for Breiviks massakre var uakseptabelt. Hun viser til et foto av utenriksminister Jonas Gahr Støre og AUF-lederen Eskil Pedersen og bak dem en parole: «Boikott Israel».

Geller skriver:

But the jihad-loving media never told us what anti-Semitic war games they were playing on that island. Utoya Island is a Communist/Socialist campground, and they clearly had a pro-Islamic agenda […] [Fox News] Glenn Beck was not far off when he compared it to the Hitlerjugend (Atlas Shrugs, 31. juli 2011).

Dagen før, den 30. juli, viser hun i en kommentar til en diskusjon hun har hatt tidligere, den 24. juni 2007. Hun hadde da publisert hva hun beskrev som «a heartbreaking e-mail» fra en anonym nordmann på sin blogg.

Han skrev:

Well, yes, the situation is worsening. Stepping up from 29 000 immigrants every year, in 2007 we will be getting a total of 35 000 immigrants from somalia, iran, iraq and afghanistan. The nations capital is already 50% muslim, and they ALL go there after entering Norway. Adding the 1.2 births per woman per year from muslim women, there will be 300 000+ muslims out of the then 480 000 inhabitants of that city. Orders from Libya and Iran say that Oslo will be known as Medina at the latest in 2010 […] From Israel the hordes clawing at the walls of Jerusalem proclaim cheerfully that next year there will be no more Israel, and I know Israel shrugs this off as do I, and will mount a strike during the summer against all of its enemies in the middle east. This will make the muslims worldwide go into a frenzy, attacking everyone around them. We are stockpiling and caching weapons, ammunition and equipment. This is going to happen fast […] Never fear, Pamela. God is with you too in this coming time (Atlas Shrugs, 24. juni 2007).

Etter dette følger en diskusjon på hennes blogg om nødvendigheten av å anvende vold og om en mulig borgerkrig i Norge. John Jay, styremedlem i Pamela Geller og Robert Spencers «Stop the Islamization of America», sier:

«Christians and Jews: to arms!! To arms!! If our leaders betray us, and surely the [N]orwegian leaders betray their citizens.»

En annen kommentator sier:

«I only hope that in event civil war breaks out there or [in] any other democracy, that the US still has enough moral clarity to supply the native population with guns and ammunition if not troops.» En tredje deltaker sier: «nice letter […] [but] he or she could be prosecuted under hate-speech laws for writing or posting in Norway what you have passed on to us.»

Pamela Geller skrev:

«Yes turn, which is why I ran it anonymously» (ibid).

Etter Breiviks massakre redigerte Geller bloggen sin fra 2007 og tokk vekk to setninger:

«We are stockpiling and caching weapons, ammunition and equipment. This is going to happen fast.»

Disse ord kunne bli oppfattet som sensitive, skrev hun (Atlas Shrugs, 30. juli 2011). Når visse sentrale amerikanske gestalter som Pamela Geller og Glenn Becker sammenlikner AUF med Hitlerjugend og diskuterer nødvendigheten av en borgerkrig i Norge, må man spørre seg om de ikke også har hatt en viss innflytelse på Breivik. Har de vært hans inspiratorer? M.a.o.: finnes det bånd mellom Breiviks fysiske vold og det hat og den påstand om lagring av våpen og ammunisjon som presenteres på disse nettstedene? Disse skikkelsene er ikke perifere. Pamela Geller og Robert Spencer har politiske bånd til Fox News, til ambassadør og tidligere viseutenriksminister John Bolton og til generalløytnant William Boykin, tidligere assisterende viseforsvarsminister med ansvar for etterretning, og til andre deler av det neokonservative miljøet. Boykin, en tidligere øverstbefalende for USAs spesialstyrker, sier:

«Europe is doomed, and in the middle of this century Europe will be an Islamic continent» (Ray Blog).

Men disse mulige inspiratorene er naturligvis ikke direkte ansvarlige for terrorismeangrepene. De kan alle ha influert og inspirert Breivik, men det finnes til nå ikke noe som tyder på at Geller og Spencer eller Bolton og Boykin skulle være med i noen form for plan som inkluderer Breivik.

Interessentene

Mer alvorlig er at noen kommentarer ikke kun kan bli beskrevet som oppfatninger, men også som mulige halvoffisielle signaler. Det gjelder ikke minst en kronikk av Barry Rubin i Jerusalem Post den 31. juli. Rubin er en sentral israelsk-amerikansk anti-jihadist, som har vært rådgiver for den israelske regjering. Han skriver for New York Times, Washington Post og Wall Street Journal, for Foreign Affairs og Foreign Policy. Han sitter i styret for Daniel Pipes Middle East Quarterly. Rubin skrev at AUFs program på Utøya vesentlig var et «pro-terrorist program» (Rubin, 2011). Arbeiderpartiets samtale med Hamas og støtte til en palestinsk stat var, ifølge Rubin, å oppfatte som støtte til terrorisme. Han skrev:

IF TERRORIST murders by Hamas and Islamists did not stop well-intentioned future leaders of Norway from considering them heroic underdogs, an evil local man could think his act of terrorism would gain sympathy and change Europe’s politics (ibid).

For den norske regjeringen, med egne barn eller venners barn på Utøya, og noen døde der, fremsto dette som ubehagelig. Ifølge Rubin skulle norsk politikk (støtte til «terrorisme») kunne føre til at Norge blir utsatt for terrorisme. Det er lett å lese dette som en trussel. Var det noen som ville markere overfor Norge at den norske Israel-politikken er «uakseptabel»? På tross av at Norge ikke

oppfatter samtaler som «terrorisme», er dette et følsomt spørsmål i et land som i nyere tid kun er blitt utsatt for ett politisk attentat, i Lillehammer, da Mossad henrettet en palestiner (og, som det viste seg, feil palestiner). Da ble henrettelsesteamet umiddelbart arrestert den 22. juli 1973, og dette var en av de pinligste hendelsene i Mossads historie. En enkel kronologi fra mai kan gi en pekepinn. Den 5. mai kritiserte Israels president Shimon Peres Norge for samtaler med Hamas (TV 2, 2011a). Den 14. juli kritiserte Jerusalem Post utenriksminister Jonas Gahr Støre. Den 18. juli hadde Støre palestinernes president Mahmoud Abbas på besøk i Oslo. Støre sa:

«Norge er klar til å anerkjenne en palestinsk stat når den er klar».

Han signerte en avtale med president Abbas, og det palestinske sendebudet i Oslo ble gitt ambassadørs rang (UD, 2011). To dager seinere sa Jonas Gahr Støre på Utøya:

«Okkupasjonen må opphøre, muren må rives og det må skje nå» (TV 2, 2011b).

Dette var et språk som israelerne oppfattet som uakseptabelt. Den 22. juli gjennomførte den pro-israelske Breivik sine terrorangrep i regjeringskvartalet og på Utøya. Han skrev i sitt manifest at han rettet seg mot Arbeiderpartiet og dets «multikulturalisme» som åpnet for muslimsk innvandring og for samtaler med Hamas. To dager seinere sa forsvarsminister Ehud Barak (2011) til den israelske armeen:

«Regjeringens viktigste oppgave er å mobilisere Europa for å stoppe den palestinske ledelsens forslag [om en palestinsk stat]».

Den 24. juli beklaget Jerusalem Post hendelsen i Norge, men skrev at Norge må stille spørsmål ved «multikulturalismen» (JP, 24. juli). Den 28. juli skrev en spaltist i Jerusalem Post en lite smigrende kritikk av Norge (Glick, 2011). Den 31. juli skrev Barry Rubin sin spalte i Jerusalem Post med påstanden om at norsk «støtte til terrorisme» (mot Israel), kan ha ført til terrorisme rettet mot Norge. Dette førte til en oppbrakt kritikk fra jøder i Norge. Den 4. august ba Jerusalem Post Norge om unnskyldning og jamførte visse personers islamofobi med nazismens beskrivelse av jødene på 30-tallet (JP, 31. juli). Dagen etter publiserte Jerusalem Post en skarp kritikk av først og fremst Rubin, skrevet av statssekretær Espen Barth Eide (2011). Men blant de 300 kommentarene etter Jerusalem Posts unnskyldning, støttet mange opp om Rubin. På israelske nettsider foreslo man å la nordmennene «drukne i blod», «de fortjener det» (Goldberg, 2011).

Den 27. september sa Espen Barth Eide i FN at Norge ønsket Palestina velkommen som fullt medlem i FN (TV 2, 2011c). Umiddelbart etter hendelsen beklaget Israels president Shimon Peres og statsminister Benjamin Netanyahu terrorangrepet i Oslo og på Utøya i utvetydige formuleringer overfor kong Harald og statsminister Jens Stoltenberg. Her fantes ikke noen israelsk uklarhet, men samtidig sendte andre ikke betydningsløse israelske aktører et signal om at Norge må regne med egne tap om man fortsetter sin Palestina-politikk. Bombingen og massakren i Norge den 22. juli skulle, ifølge dette resonnementet, ha vært et svar på norsk politikk.

Parallellen sies (WMR, 2011) å være den jødiske paramilitære gruppen Irguns bombing av King David Hotell i Jerusalem 1946. Etter at britiske sikkerhetsstyrker hadde søkt å slå ned jødiske militære organisasjoner, ga den paramilitære organisasjonen Haganah instruks til den ekstremistiske gruppen Irgun (og kommende statsminister Menachem Begin) om å plassere ut bomber i King David Hotel. Hotellet fungerte som de britiske myndighetenes koloniale hovedkvarter. Bombingen var rettet mot det britiske styret for å tvinge dem til å endre sin politikk uten at man offisielt på jødisk side erkjente terrorangrepet. Den 22. juli detonerte Irgun en bombe i King David Hotel. 91 personer ble drept (41 arabere, 28 briter, 17 palestinske jøder og noen andre). Britene var opprørt. Jødiske ledere fordømte umiddelbart terrorangrepet i utvetydige formuleringer (King David Hotel wiki). Lederen av Haganah, den seinere statsministeren David Ben-Gurion, fordømte Irgun. Langt seinere ble det bekreftet at det var Haganah som hadde instruert Irgun. Bombingen av King David Hotel antas å ha bidratt til at britene ga opp det koloniale styret i 1948.

Da 60-årsminnet om bombingen ble feiret i 2006 av Irgun-aktivister og nåværende statsminister Benjamin Netanyahu, protesterte de britiske myndighetene, som mente at feiringen var upassende (ibid). Både i Jerusalem 1946 og i Oslo 2011 sto den offisielle beklagelsen i kontrast til det uoffisielle maktspråket. Man har pekt på at det finnes en israelsk tradisjon for terrorisme. Ifølge statsminister Moshe Sharett skulle Ben-Gurions medarbeider Shimon Peres ha vært direkte involvert i bombingen av amerikanske og britiske kulturinstitusjoner i Kairo og Alexandria i 1954 (Rockach, 1980). Bygningene ble sprengt for å legge skylden på egypterne og skape splittelse mellom Egypt og USA/Storbritannia. Men israelske agenter i Egypt ble tatt, agentnettet ble rullet opp, og Israels forsvarsminister Pinhas Lavon ble nødt til å gå av. Statsminister Sharett var ikke informert. I sin dagbok legger han skylden på tidligere statsminister og sjef for Haganah, David Ben-Gurion (ibid). Israel nektet ansvar i 50 år, men i 2005 ble angrepet offisielt feiret av president Moshe Katzav (Lavon Affair wiki). Israels feiring av brutale bombeangrep for kun noen år siden, og likheten med King David Hotel-operasjonen, sammen med Israels uttalte kritikk av norsk politikk, har fått noen observatører til å spørre om Israel lå bak angrepene i Oslo den 22. juli (WMR, 2011; Azaziah, 2011).

Breivik skriver at Israel er «vår primære allierte» og at «det har blitt bestemt [når] angrepet skal bli utført» (Breivik, 2011: 1424), som om noen skal ha gitt ham instruks om å utføre angrepet på en bestemt dag. Denne «noen» skulle ha valgt datoen for revansje for fiaskoen i 1973, og samtidig dagen som hedret det første store israelske bombeangrepet, det på King David Hotel: den samme dagen, den 22. juli. Innvielsesmestrene På tross av at det finnes en viss logikk i disse argumentene, er dette ikke noen forklaring. Det er ikke tilstrekkelig å søke svar i Breiviks anti-jihadisme og voldsretorikk eller i mulige israelske interesser eller i deres feiring av bombeangrep. At operasjonene ble utført på en bestemt dato med en symbolsk betydning, er heller ikke noe bevis. Kanskje var det så at Breivik ville hedre de første korsfarernes seier i Jerusalem den 22. juli 1099. Det er heller ikke nok å peke på at Breivik er blitt preget av Natos bombing av Serbia i Kosovo-krigen. Serberne ble fornedret, og det la grunnen til en serbisk revansjisme som skal ha betydd mye for Breivik, men dette kan i seg selv ikke forklare hvordan en nordmann ble kapabel til å sprenge regjeringskvartalet og skyte nærmere 100 personer på Utøya (med 69 drepte).

Inspirasjon og interesser kan ikke gi en tilstrekkelig forklaring. Ikke heller Breiviks ulykkelige forhold til sin far kan forklare hans ufølsomhet. Hans trening med dataspill og bruk av dop (steroider) kan ha gjort ham mer ufølsom, men heller ikke dette er nok. En person som føler hat og har lest seg til nødvendigheten av å drepe, kan ikke bare gå ut på gaten for å skyte 100 barn. En slik oppgave krever en brutalisering, f.eks. en blodig krigserfaring eller en paramilitær trening som kan senke terskelen for bruk av massiv vold. Det må undersøkes om det kan finnes et annet miljø som Breivik har operert i enn den intellektuelle anti-jihadismen. Vi vet at både Pamela Geller og Robert Spencer har støttet ekstremistgruppen English Defence League (EDL) (Jihad Watch, 2010). EDL er imidlertid meget voldelig og har utført angrep mot muslimer. På tross av at EDL er pro-israelsk har mange i EDL nære bånd til det nazistiske miljøet, og det finnes en spenning mellom det pro-israelske EDL og dets nazi-inspirerte aktivister. Breivik skriver:

I used to have more than 600 EDL members as Facebook friends and have spoken with tens of EDL members and leaders. In fact; I was one of the individuals who supplied them with processed ideological material […] [But] the KT [Knights Templar] view the EDL as naïve fools, wasting all their energy monkey-screaming to deaf ears while they should instead have focused on means and methods that are meaningful in regards to achieving true political change, in regards to tearing down the multiculturalist regime known as Britain (Breivik, 2011: 1436).

Det røde malteserkors som Breivik har på omslaget til sitt manifest kommer fra tempelridderordenen, men et liknende kors er også EDLs symbol. En av grunnleggerne, en tidligere talsmann for EDL, Paul Ray, bor nå på Malta og er opptatt av tempelridderne. Han anvender navnet «Lionheart» (Ray Blog), hvilket i Breiviks manifest opptrer som navnet på hans mentor (Breivik, 2011: 1415). Breivik sier også at en av grunnleggerne av EDL muligens er en av grunnleggerne av «Knights Templar» (s. 1363). På nettet finnes videoer fra en «Order 777» som viser Rays bånd til den tyske «tempelridderen» og tidligere nazisten Nick Greger. En video viser tempelriddere, Ray og Greger i t-skjorter med samme malteserkors som Ray har på bloggen sin og som Breivik har på omslaget til sitt manifest (Ray Blog). En annen video viser deres helt general William Boykin (ibid) som maner til krig mot islam.

Rays Templar Knights-videoer og Gregers Order 777-videoer viser de kristne heltene, kampen mot islam og tempelriddernes kommende seier akkurat som Breiviks egen video som han har lagt ut på nettet (Greger video; Breiviks video). Den sakrale korsangen og den gjentatte inzoomingen av bilder med brede sorte rammer er den samme. Man må spørre om det er samme person som har laget disse videoene. Samme maleri av en knelende tempelridder finnes i Breiviks manifest og i videoen fra Order 777. Enten finnes en kopling mellom Breivik og Order 777, eller så må det være en profesjonell tredje aktør involvert. Order 777s videoer viser også Greger i Afrika, i Liberia og hans uttalte støtte til Liberias tidligere president Charles Taylor og til den serbiske kommandanten Milorad Ulemek eller «Legija». Greger snakker også om sine bånd til den russiske mafiaen.

Ulemek var en serbisk kriminell, «korsfarer» og nestkommanderende for den serbiske paramilitære styrken Arkans Tigrer, som spredte død og skrekk i Bosnia på 1990-tallet. Ulemek ble i 1999 leder for de serbiske spesialstyrkene, og noen videoer om ham fra 1990-tallet anvender samme estetikk og symbolikk som Order 777s filmer (og Breiviks film). Visse sekvenser i disse filmene er identiske (Greger video; Ulemek video). Enten har Greger kopiert disse videoene, eller så er de alle blitt redigert av noen innen det serbiske nettverket. Ulemek tilhørte den serbiske mafiaen (Zemun) og hadde bånd til den russiske mafiaen. Han ble dømt for mordforsøket på Vuk Draskovic og for mordet på tidligere presidenten Ivan Stambolic i 2000 (og hans menn skjøt statsminister Zoran Djindjic i 2003). Samtidig ser mange serbere på ham som en krigshelt. Han overga seg i Beograd 2004 (Ulemek wiki). Breivik skriver:

I came in contact with Serbian cultural conservatives through the internet. This initial contact would eventually result in my contact with several key individuals all over Europe and the forming of the group who would later establish the military order and tribunal, PCCTS, Knights Templar […] I met with them for the first time in London and later on two occasions in Balticum. I had the privilege of meeting one of the greatest living war heroes of Europe at the time, a Serbian crusader and war hero who had killed many Muslims in battle. Due to EU persecution for alleged crimes against Muslims he was living at one point in Liberia. I visited him in Monrovia once, just before the founding session in London, 2002 (Breivik, 2011: 1379).

Her har vi kanskje funnet nøkkelen til Breiviks utvikling. Breivik skriver om det serbiske nettverket og at han ble innviet i den hemmelige tempelridderordenen av en serbisk krigshelt (som da var i eksil i Liberia), som ble representert av ham på det konstituerende møtet i London 2002. Det fremstår som trolig at denne krigshelten var Ulemek eller en av hans nærmeste. Breivik nevner et annet sted Ulemeks heltemot:

If we had executed let’s say, 100 000 Marxist intellectuals in Western Europe after WW2 and banned all form of Marxist doctrine we could have prevented the creation of the anti-European hate ideology known as multiculturalism. It’s absolutely essential that we, the cultural conservative patriots of Europe do not repeat this mistake again […] Patriotic militias must create and update execution lists containing the names of every single parliamentarian, journalist, NGO leader/board member and university lecturer/professor etc. who has supported and propagated multiculturalist doctrines […] The biggest threat to an effective and thorough lynching campaign is the temptation to commence the de portation of Muslims. This is why the lynching force should only contain soldiers under professional leadership with the given «unofficial and clandestine» mandate. An illustration […] The Serb Volunteer Guard – SDG was a volunteer paramilitary unit [10 000 men] founded and led by Željko Ražnatovic, widely known as Arkan [Second in command: Colonel Nebojsa Djordjevic Suca and Milorad Ulemek] […] The Albanian Muslims in Serbia refused deportation and convertion from Islam (and instead started armed resistance) and as such were targeted for annihilation (ibid: 1276–77).

Hvis Ulemek virkelig har spilt en rolle for Breiviks «tempelriddere», er det sannsynlig at russeren på London-møtet 2002 kan ha vært den tidligere GRU-offiseren og generalmajoren Vladimir Filin (Scott, 2011). Han sto nær Ulemek og hadde bånd til den russiske mafiaen. Fra 2000 var han visepresident for selskapet Far West LLC, som har blitt beskrevet av Peter Dale Scott: «In fact, Ulemek was said to have been so close to Filin, that Far West was ‘threatened’ by Ulemek’s (Legija’s) imprisonment» (Scott, 2005, 2010). Ifølge Scott ble Far West skapt i 1998 av tidligere GRU-offiserer som hadde arbeidet med heroin i vestre Afghanistan på 1980-tallet. I likhet med Ulemek sies Far West å ha vært dypt involvert i heroinhandel, og selskapet sies også å ha vært en stor aktør innen våpenhandelen i Øst-Europa, Sentral-Asia, Kaukasus og i Colombia. Filin, som var sentral i ukrainsk etterretningstjeneste, sies å ha både ukrainsk, britisk og serbisk pass. Hans aktivitet i Georgia 2003–2004 skal ha vært finansiert av Kellogg Brown & Root (KBR/Halliburton) i samarbeid med CIA. Han bidro til Georgias (og Israels) angrep på Sør-Ossetia i 2008. Far West utgjorde en front for et østeuropeisk-sentralasiatisk nettverk med bånd til bl.a. amerikansk, britisk, israelsk, tyrkisk og saudisk etterretning (ibid). Den hviterussiske opposisjonspolitikeren Mikhail Reshetnikov sier at Breivik tre ganger har vært i Hviterussland og besøkt en paramilitær treningsleir som eies av en russer og tidligere GRU-offiser, nå hollender, Valery Lunev.

Hviterussiske myndigheter bekrefter at Breivik var i Minsk i mars 2005. Han sies å ha blitt kalt «Viking» innen etterretningen. Ved de to andre tilfellene skal Breivik ha vært i landet på falsk pass og fått store beløp for å finansiere sin aktivitet (Mamchur, 2011). Hvis Breivik fikk denne type paramilitær trening, skulle det kunne forklare hans brutalitet under hendelsene på Utøya. Men Valery Lunev var samtidig administrerende direktør i selskapet Far Wests Dubai-kontor og kollega til Filin fra vestre Afghanistan. Lunev skal ha vært involvert i kuppet i Georgia 1991, i borgerkrigen i Tajikistan og sies å ha samarbeidet med den høyreradikale organisasjonen De grå ulvene (i Tyrkia), som har operert for CIA med en viktig rolle for heroinhandelen via Tyrkia. To andre Far West-generaler og GRU-offiserer fra vestre Afghanistan, Anton Surikov fra Georgia med tyrkisk og amerikansk pass, og Russlan Saidov fra Dagistan med tyrkisk pass, har de samme båndene til CIA og De grå ulvene. Saidov skal ha vært etterretningssjef for den tsjetsjenske presidenten og hatt bånd til den saudiske etterretningssjefen prins Turki bin Feisal, mens Surikov arbeidet med hans kollega, den saudiske våpenhandleren Adnan Khashoggi, som var dypt involvert i Iran-Contras-affæren, med Israels Shimon Peres for leveranser til Iran og i renvasking av penger via Antigua.

Surikov var mistenkt for å ha bidratt til bombeangrepene mot boligblokker i Moskva 9. og 13. september 1999 (da 213 personer ble drept og 450 ble skadd). Far West sies å ha vært eiet med 13 prosent av det tidligere Cheney-kontrollerte militære selskapet KBR/Halliburton og med 37 prosent av prins Turki bin Feisal. General Filin og general Saidov sies å ha kontrollert 25 prosent hver, men selskapet drives i praksis av Saidov, Filin og Lunov, av Breiviks mulige kontakter. Far West består av agenter fra De baltiske stater, Hviterussland, Ukraina, Georgia, Tsjetsjenia og Usbekistan og tilhører et israelsk-amerikansk-saudisk-britisk-tyrkisk nettverk for geopolitisk transformasjon, etterretning, våpenhandel og narkotikahandel (Scott, 2005). Dette nettverket er ifølge Peter Dale Scott en fortsettelse av skandalebanken BCCI, som opererte med overføring av penger for våpenhandel og narkotikahandel via Antigua i Vestindia. Breivik skriver om sin aktivitet i 2005–2007:

[I was] Managing director of E-Commerce Group AS […] This was a front (milking cow) with the purpose of financing resistance/liberation related military operations. The company was successful although most of the funds were channelled through a Caribbean subsidiary (with base in Antigua, a location where European countries do not have access): Brentwood Solutions Limited with bank accounts in other Caribbean nations and Eastern Europe. E-Commerce Group was terminated in 2007 while most of the funds were channelled in an «unorthodox manner» to Norway available to the coming intellectual and subsequent operations phase (Breivik, 2011: 1399).

Politiet har hevdet at det i 2007 ble overført 624 000 kroner til Breiviks bankkonti (Buanes, 2011). Breivik sier til politiet at han hadde seks millioner til å finansiere angrepet og skriver at han anvendte banker på Antigua: Ifølge Lippestad har Breivik blant annet forklart seg om en omfattende reisevirksomhet til et tyvetalls land over hele verden […] [Det er] snakk om reiser i direkte sammenheng med planleggingen av angrepene, som var mest intens de siste årene. I tidligere avhør har Breivik forklart at han hadde seks millioner kroner til å finansiere terrorangrepene (Kvilesjø og Tollersrud, 2011).

Man kan naturligvis ikke se bort fra at de kontakter som Breivik snakker om, kun finnes i Breiviks egen fantasi, at han kun er en fantast som har utført operasjonen helt alene, og at hans snakk om reiser og millioner er rent tøv. Men hvordan lyktes han med å utføre en så brutal operasjon uten profesjonell støtte? Hvordan har han kunnet skaffe materiell for å utføre angrepene uten å ha noen kjente tilganger? Hvorfra fikk han de 624 000 NOK som ble plassert på hans bankkonti i 2007? Hvordan har det vært mulig for ham å skrive et 1500-siders manifest, til dels på god engelsk, til dels på mindre god engelsk uten å ha skrevet noe tidligere? 100 sider eller kanskje mer er kopiert fra anti-jihadistiske nettsider, og noen sider er kopiert fra den såkalte Una-bomberen, men hva med de øvrige?

Hvordan har det vært mulig å lage en video som er så lik visse andre anti-jihad-filmer i innhold, teknikk og estetikk uten at det finnes noen sammenheng? Hvorfra har han kunnskapen om bankforbindelser via Antigua? Og hvorfor indikerer han at det er andre som har tatt beslutningen om tidspunktet for operasjonen? Det er en del som peker mot at Breiviks angrep ikke var et rent solo-utspill.

Vi har diskutert den høyreekstreme israelske og jødisk-kristne siden av Breiviks nettverk, israelske interesser i å disiplinere Norge og israelsk feiring av bombeattentater. Breiviks angrep fremstår her som en ny King David Hotel-operasjon: den 22. juli. Men på tross av at denne forklaringen kan synes logisk, kan forklaringen være den motsatte. Kanskje var operasjonen et saudisk svar på et israelsk spill? Far West ligger i skjæringspunktet mellom israelsk og saudisk etterretning, men det er dominert av saudierne. Hvis Far West overhodet har spilt noen rolle for Breivik, er det grunn til å se nærmere på saudiernes konflikt med israelerne.

Vi vet at Gust Avrakotos, som sto bak CIAs bevæpning av de afghanske mujahedinene på 1980-tallet, kritiserte Cheneys mann, kongressmannen Charlie Wilson, for å ha «tatt inn israelerne i CIAs muslimske jihad» (Crile, 2003: 391). Det var israelske fly som fløy israelske våpen til det som seinere ble al-Qaida, m.a.o. Wilson hadde i konflikt med CIA og saudierne tatt inn israelerne for å infiltrere «al-Qaida» (Scott, 2007: 108). På 2000-tallet, da PLO hadde problemer med aktivister fra al-Qaida, fant PLOs sikkerhetstjeneste at al-Qaidas kontaktoffiser for disse palestinerne tilhørte Shin Beth, innenriksetterretningen i Israel (Claudet, 2002).

Disse faktaene har ført til en diskusjon om hvorvidt vesentlige deler av al-Qaida har vært infiltrert av israelerne, og om sistnevnte bruker disse gruppene for å diskreditere islam (Veterans Today, 2010). Kanskje saudierne mener at israelerne har gått for langt, og at man som mottiltak har rekruttert paramilitære anti-jihadister via den østeuropeiske mafiaen for å la dem sette spørsmålstegn ved anti-jihadismens legitimitet. Far West har nære bånd til tsjetsjensk terrorisme, men først og fremst til saudierne, mens båndene til israelerne og de neokonservative synes å være av finansiell/kriminell art. I så fall kan Breiviks tempelriddere paradoksalt nok betraktes som et speilbilde av al-Qaida.

Ifølge denne hypotesen blir 22. juli saudiernes sofistikerte svar på Israels aktivisme, alternativt er det israelsk-amerikanskesaudiske nettverket først og fremst interessert i en generell destabilisering (Scott, 2011) som jeg tidligere har beskrevet som «calibration of violence» (Tunander, 2009). Kort sagt, de tegnene vi kan tolke peker i forskjellige retninger, men historisk sett har denne typen terrorangrep ofte vært knyttet til en eller annen statlig tjeneste, og vi kan ikke utelukke at dette er tilfelle også denne gang. Uansett er det ikke usannsynlig at terroraksjonen i Oslo handler om mer hardkokte aktører enn de ideologer jeg beskrev i det første avsnittet.

Litteratur

Atlas Shrugs 24. juni 2007; 22. juli 2011; 30. juli 2011; 31. juli 2011.

http://atlasshrugs2000.typepad. com/atlas_shrugs/

Azaziah, J. (2011). http://www.opinion-maker.org/author/jonathan-azaziah/page/2/

Barak, E. (2011). http://www.maannews.net/eng/ViewDetails.aspx?ID=408011

Breiviks Manifest (2011). Andrew Berwick, 2083 – A European declaration of independence.

London. http://www.mediafire.com/?jbhdorga1abwv1b

Breiviks video, http://www.liveleak.com/view?i=093_1311453213

Buanes, F. (2011). «Spørsmål politiet må finne svar på». Bergens Tidende, 28. juli.

Claudet, S. (2002). «PA uncovers Israelis posing as Al-Qaeda». Middle East Online, 7. desember.

Crile, G. (2003). Charlie Wilson’s war. London: Atlantic Books.

Eide, E. B. (2011). «Comment: A time to heal?». Jerusalem Post, 5. august.

Fox News 22. juli 2011. http://video.foxnews.com/v/1071014841001/john-bolton-oslo-attackswere-

politically-motivated/

Glick, C. (2011). «Breivik and totalitarian democrats». Jerusalem Post, 28. juli.

Inspiratorer, interessenter, innvielsesmestre og investorer i Breiviks verden http://www.idunn.no/ts/nnt/2011/04/art10?mode=print&skipDecoratin…

10 av 12 13.12.2011 20:20

Goldberg, J. J. (2011). «Israelis debate on the web: Did Norway get what it deserved?». The Jewish

Daily Forward, 24. juli.

Greger, N. (Order 777 video) http://www.metacafe.com/watch/5953506/the_order_777/

Jihad Watch (2010). http://www.jihadwatch.org/2010/03/edl-stands-up-against-fascistsin-

britain.html

JP, leder: «Norway’s challenge». Jerusalem Post, 24. juli 2011.

JP, leder: «Apology to Norway». Jerusalem Post, 4. august 2011.

King David Hotel wiki, http://en.wikipedia.org/wiki/King_David_Hotel_bombing

Kvilesjø, S. O. og E. Tollersrud (2011). «Han er nysgjerrig på hvordan verden reagerer». Stavanger

Aftenblad, 3. august.

Lavon Affair wiki, http://en.wikipedia.org/wiki/Lavon_Affair

Mamchur, Y. (2011). «Norwegian terrorist Anders Breivik trained in Belarus». Russia Blog, 28. juli.

NRK (2011). Intervju med Magnus Ranstorp, 22. juli. http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7723020

Ray, P. Blog http://lionheartuk.blogspot.com/ «God’s general predicts Europe’s doom».

http://www.youtube.com/watch?v=Ja4iHqRxGkQ; http://www.facebook.com

/group.php?gid=221299356351&v= wall&viewas=0

Rokach, L. (1980). Israel’s sacred terrorism (A study based on Moshe Sharett’s personal diary,

AAUG Press). Hun fikk Sharetts dagbok via sin far som satt i Sharetts regjering. Deler av dagboken

finnes som appendiks i boken hennes.

Rubin, B. (2011). «The region: The Oslo syndrome». Jerusalem Post, 31. juli.

Scott, P. D. (2005). «The global drug meta-group». Lobster, 29. oktober.

Scott, P. D. (2007). The road to 9/11 – Wealth, empire and the future of America (s. 108).

Berkeley: Univ. of California Press.

Scott, P. D. (2010). The American war machine – Deep state, the CIA global drug connection, and

the road to Afghanistan. Lanham, MD: Rowman & Littlefield.

Scott, P. D. (2010a). «The real grand chessboard and the profiteers of war». Foreign Policy Journal,

januar; se også http://left.ru/burtsev/English/turki.phtml.

Scott, P. D. (2011). «Norway’s terror as systematic destabilization: Breivik, the arms-for-drugs

milieu, and global shadow elites». The Asia-Pacific Journal: Japan Focus. .

Tunander, O. (2009). Humanitarian Intervention and calibration of violence – Some comments on

the US dual policy for Afghanistan. Report for the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, 19. mai.

Inspiratorer, interessenter, innvielsesmestre og investorer i Breiviks verden http://www.idunn.no/ts/nnt/2011/04/art10?mode=print&skipDecoratin…

11 av 12 13.12.2011 20:20

Side: 358

TV 2 (2011a). http://www.tv2.no/play/nyheter/utenriks?progId=515586

TV 2 (2011b). «Jonas Gahr Støre: Okkupasjonen må opphøre, muren må rives, og det må skje

nå».

TV2 (2011c). http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/norge-stilte-seg-bak-palestina-i-fntale-

3596614.html

UD (2011). http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/pressesenter/pressemeldinger

/2011/palestinerne-far-ambassador-i-norge.html?id=651665

Ulemek video, http://www.videosurf.com/milorad-ulemek-114181

Ulemek wiki, http://en.wikipedia.org/wiki/Milorad_Ulemek

Veterans Today (2010). http://www.veteranstoday.com/2010/07/31/formation-of-al-qaidaus-

israel-collaboration/

WMR (Wayne Madsen Report) (2011). http://www.waynemadsenreport.com/articles/20110725

Først publisert idunn.no – tidsskrifter på nett / Nytt Norsk Tidsskrift / 2011 / Nr 04 / Inspiratorer, interessenter, innvielsesmestre og investorer i Breiviks verden, skrevet av Ola Tunnander.

Ola Tunnander 2011

Advertisements